Mesna kultursti

Adresse: Lilletorget 1, 2609 Lillehammer Dato: Mandag 17 sep 2018 - søndag 14 okt 2018 Vis kart

Adresse: Lilletorget 1, 2609 Lillehammer

I våre dager har Mesnaelva mer historisk interesse enn direkte praktisk nytte for Lillehamringene. Men den gang i 1827 da man tok det første skrittet mot bystatus for området rundt Hammer gard, var det nettopp elva med det uforklarlige navnet som gjorde at myndighetene i Christania bestemte seg for by ved nordenden av Mjøsa i stedet for hos "konkurrentene" - områdene som senere skulle bli Gjøvik, Hamar og Kapp.

Mesna kultursti
Vannkraften var viktigst: Et stort nedslagsområde skaffer stor og sikker vannføring, og fallet på om lag 350 meter ga mye krefter til vasshjul og de seinere turbinene, til stamper, møller og etter hvert en omfattende industri - så lenge det varte. I våre dager, når det alle meste av vannmengden ledes i tunnel fra Korken gjennom underjordiske Elektrisitetsverket og forbi Gudbrandsdalens Uldvarefabrikk ned til Mjøsnivået, får vi inntrykk av fordums kraft og velde bare de får gangene i året vannet blir sluppet for å rense det egentlige elveløpet for søppel.

Vandringen
Vi begynner vandringen nederst i elveløpet. I dag dominerer handelsvirksomhet på Strandtorget området ved det som var delta-utløpet i Mjøsa. Det 25 mål store butikksenteret Strandtorget, som ble flyttet inn i de ombygde industrilokalene i 1990, dominerer med sine mer en 50 butikker. Men fra begynnelsen av 1800-tallet av var det altså industri her. Først et pukkverk for glassindustrien ute på Vingrom, deretter - fra 1901 Det Norske Metallvalseverk, det som skulle bli tresliperi og Mesna kartonfabrikk. Den var byens store industriarbeiderplass med om lag 400 ansatte inntil den måtte stenge portene i 1980. Fremdeles ser vi noen få rester av demningene som gjorde den tidligere Mortenrudøya til instustrianlegg. Elvas søndre løp er nå fylt igjen, men her lå på 1800-tallet en rekke små og litt større fabrikker. Fra vass-hjulene gikk reimer og vaiere fram til hovedakslinger i produksjonslokalene. "Uldvaren", grunnlagt i 1887, er byens siste store industribedrift med sine 120 ansatte og produserer først og fremst møbelstoffer: et flott, gammelt fabrikk-anlegg som vokter sine tradisjoner. Lenger opp elva, forbi Kirkegate-brua fra 1955, er det bare omskapte rester av gamle næringer:

Lillehammers Aktiemølle er blitt til Mølla Hotell, G.Larsens internasjonalt anerkjente pipe-fabrikken forsvant totalt, og grunnmuren etter Brofoss gamle mølle ble Terrassen sommerrestaurant, som dessverre ble nedlagt i senere tid. Selv storbedriftene ovenfor Storgata har fått nytt liv. Lokalene til Mesna Bruk, som helt fra 1814 har produsert, ble kjøpesenter med småbutikker, mens bedriften selv endte nede ved Strandtorget. Lillehammer bryggeri og brenneri - byens store skatteyter fra midt på 1800-tallet, ble bygd om til Koberslottet da Vinterolympiaden i 1994 trengte lokaler, og inneholder en lang rekke kontorer, fortinnsvis innenfor økonomi og forsikring.

Her ligger også Bryggerikjelleren Restaurant. Langt inne og nede i fjellet ligger Elektrisitetsverket, som årlig produserer 150 millioner kilowattimer. Helvetshølen må man få med seg på turen oppover langs elva. Den er et vilt stykke "vestlandsnatur" der turistene lot seg imponere den gang det var fritt vannløp, og hvor man fortsatt må gå forsiktig. Her hadde byens borgere sitt styrtebad i siste halvdel av 1800-tallet, den gang innlagt vann i hjemmene ennå var en umulig drøm, og her ble byens første elverk anlagt så tidlig som i 1894. Til høyre for Fossveiene skimter vi brukers-fasaden, som minner om at det tyske okkupasjonsstyrkene i Norge ble styrt herfra fram til de skjebnesvangre dagene i 1945, da ingen visste om øverstkommanderende general ville sloss til siste mann, eller overgi seg.

Så kommer vi opp til Badedammen ved Stampesletta, der stampemøllene i gamle dager slo kluter og filler til vadmel, eller knuste bark til bruk i garvingen av skinn. Før Finna bro, som ble hentet ned fra Vågå i 1937, går turen oppover den spaservei som byens velforening lot bygge til turistene for mer en 100 år siden, den gang Mesna kastet seg ubundet og voldsom ut over fossestrykene og var stor severdighet. Vår kultursti stanser ved den vakre Colletts bro, oppkalt etter Mesna-maleren "Fredrik Collett" - han som mer enn noen annen har skapt forestillingen om Lillehammer som kunstner by. Herfra ser vi også husene på Svarga, det særegne hjemmet til den landskjente seeren og mystikeren Marcello Haugen.

Mesna kultursti er gjenoppbygget

Mesna kultursti ble opparbeidet gjennom rydding av gamle stier langs Mesnaelva og oppsetting av informasjonsskilt i forbindelse med Lillehammer bys 175 års jubileum i 2002. Prosjektet var en gave til byen fra stiftelsen Sammen for Lillehammer, Mesna Kraftselskap og Fåberg Historielag i anledning byjubileet. Skilt langs stien gir god informasjon om viktige deler av byens historie og gir innsikt i den betydning Mesnaelva har hatt både for etablering og utviklingen av Lillehammer som by.

Drift og vedlikehold av stien har vist seg å være problematisk, særlig på grunn av omfattende hærverk. I år ble det inngått en avtale mellom byens to rotaryklubber, Lillehammer Rotary og Mesna Rotary, og Fåberg Historielag om felles ansvar for istandsetting, drift og fremtidig vedlikehold av stien. Istandsettingen er nå fullført ved at alle informasjonsskilt fra Svarga til Strandtorget er erstattet og satt opp igjen.

Etter planen skal kulturstien utvides med informasjonsskilter også fra Svarga til Mesnasaga og fra Strandtorget til mjøskanten. Kostnadene med vedlikeholdet er betydelige. Lillehammer kommune opprettet et vedlikeholdsfond for stien med første bevilgning allerede i 2002. Dette har kommunen fulgt opp med senere bevilgninger. Kostnadene med årets restaurering har blitt dekket av vedlikeholdsfondet.

Rotaryklubbene og historielaget håper at stien nå blir tatt godt vare på av brukerne og at regelmessig ettersyn og årlig vedlikehold vil medføre færre ødeleggelser.

Vis mer

Occasions

Date Time Location    
18 Sep
Tirsdag 18 sep 2018 09:00 - 20:00 Lillehammer sentrum
19 Sep
Onsdag 19 sep 2018 09:00 - 20:00 Lillehammer sentrum
20 Sep
Torsdag 20 sep 2018 09:00 - 20:00 Lillehammer sentrum
21 Sep
Fredag 21 sep 2018 09:00 - 20:00 Lillehammer sentrum

Kontaktinformasjon

Hytter

Lunnstadmyrvegen nr. 57 - Hafjelltoppen

Avstand: 12 km
Nydelig hytte rett ved Gaiastova, 920 moh, P-rom 153 m2, 14 sengeplasser fordelt på fire soverom. Ski in/out både for langrenn og alpint. Hytten er lokalisert i et rolig område på Hafjelltoppen med panoramautsikt over Hafjell og Gudbrandsdalen.
Hytter

Hemsætervegen nr. 143

Avstand: 11,6 km
Tradisjonell og praktisk hytte i Hafjell Panorama hyttefelt på 120 m2. Det er ski inn ski ut til skivei 35 i Hafjell Alpinsenter. (100 meter). Fra hytten har dere en utsikt over Gudbrandsdalen. Til langrennsløypene på Gaiastova er det 2 km. Flott turterreng om høsten.
Hytter

Bjørgefallet nr. 32

Avstand: 11,6 km
Koselig og tradisjonsrik familiehytte på Hafjell med 8 sengeplasser. Stor terrasse med panoramautsikt. Ski inn - ski ut til alpinbakken. Kort kjøreavstand til Gaiastova med langrennsløyper. Rolig og etablert hytteområde Hafjell Panorama med bilvei helt frem til hytten.