CBIS 4973520
CBIS 4973523
CBIS 4973524
CBIS 4973816
CBIS 4981268
CBIS 4981270
CBIS 4981272
CBIS 4989602
CBIS 4989604
CBIS 4989607
CBIS 4989610
CBIS 4989612
CBIS 4989615
CBIS 5007121
CBIS 5009555
CBIS 5242052
Show full image
Hide full image

Pilegrimsleden gjennom Lillehammer og Øyer

Leden går både på østsiden og vestsiden av Mjøsa, som er en del av Pilegrimsleden mellom Hamar til Nidaros og Oslo til Nidaros (Trondheim). På vestsiden forsetter leden fra Lillehammer forbi Norsk Vegmuseum til Rybakken Gård, videre nord forbi Tretten.

Leden går både på østsiden og vestsiden av Mjøsa, som er en del av Pilegrimsleden mellom Hamar til Nidaros og Oslo til Nidaros (Trondheim). På vestsiden forsetter leden fra Lillehammer forbi Norsk Vegmuseum til Rybakken Gård, videre nord forbi Tretten.

Pilegrimsleden gjennom Lillehammer kommune
På østsiden kommer den fra Ringsaker og til Hindklev Gård. Deretter langs den gamle kongevegen over Dallerud Bru - ein steinhvelvbru fra 1832. Den ble bygget av Ole Baadseng og kostet 142 spesidaler. Restaurert i 1998. Videre går den gjennom Søre Ål til den møter Lillehammer by. Leden går tvers gjennom sentrum - som byr på mange overnattings- og opplevelsestilbud. Fra sentrum følger leden Gamlevegen og passerer Skurva Bru - ein steinhvelvbru fra 1825. Bygd av Engebret Haave og kostet 148 spesidaler. Restauret i 1998. Leden fortsetter langs Gamlevegen helt fram til Storhove / Høgskolen i Lillehammer. Her går leden under E6 og ned til Sundgården. Detter er et gammelt ferge-/sunsted fra tidlig 1600-tallet. På de store steinene i strandkanten sitter fortsatt jernringene som båtene ble fortøyd til. Strømmen kunne være stri, og i 1816 druknet fergemannen og 11 unge piker på veg hjem fra presten. En minnesteion er satt på tunet. I 1839 ble det bygd bru over Lågen litt lenger nord. I dag benytter Smestad Ungdomsskole Sundgården i sitt undervisningsopplegg. Leden forsetter på den gamle Kongevegen, som ved framføring av jernebanen i 1894 ble sterkt rasert. På Fåberg tettsted finner vi Brunlaufsletta hvor postbonden Jørgen Hammerseng ble slått ned og ranet i 1830. Han døde av skadene. Krambueieren Martin Petersen ble funnet skyldig drapet, og ble avrettet på samme sted i 1832. Leden går så videre nordover til Øyer. På vestsiden kommer leden forbi Biri inn mot Vingrom. Videre forbi Rindal til Røyne. Her lå i følge tradisjonen Røyne kirke, på det gamle tunet nedenfor dagens bebyggelse - kalt "gammelgården". Et diplom nevner en kirke på Røyne i 1407, og omhandler en sjelegave som gitt til Fåberg og Røyne kirker. Leden passerer så Vingrom kirke til Hov. Navnet forteller om gudsdyrkelse i førkristen tid. Da ny veg skulle anlegges i 1993, ble flere oldtidsfunn gjort. Sensasjonelt var funnet av to gullgubber - preget med to figurer, fruktbarhetsguden Frøy og jotundatteren Gerd. Etter Hov passeres Øyre. Husbonden på Øyre, Halvard Eyvindsson, dro på pilegrimsferd til Roma i 1471. Fra Øyre fortsetter leden til Jørstadmoen, Fåberg kirke, langs Fåberg Kultursti og videre til Norsk Vegmuseum og Lysaker Gjestegiveri. Museet åpnet i 1992 og viser vegbygging og samferdselshistorie fram til i dag. Gratis adgang.

Pilgrimsleden gjennom Øyer kommune
På vestsiden fortsetter leden fra NorskLast ned brosjyre fra Pilegrimsleden gjennom Øyer og Lillehammer kommune Vegmuseum til Rybakken Gård. Lågen krysses på brua (fra 1984) etter Sundgarden. Her fraktet sundmannen folket over i gamle dager, helt fram til 1890-årene, da det ble bru og jernebane. På Østsiden går vi forbi Tingberg, kommunens rådhus, og oppover langs den gamle bygdevegen helt opp til Bø hvor de to pilegrimsledene smelter sammen til en. På Østsida kommer leden fra Fåberg, går forbi Ensbybakken og kommer inn på den gamle tjodvegen. Tjodvegen eller almannavegen er den eldste hovedvegen gjennom Øyer- fra før hjulets tid. Vi krysser Sagåa og kommer til garden Hunder. Deretter følges bygdavegen videre oppover. For geologiinteresserte kan det opplyses at Øyer tilhører den øst-norske sparagmitt-formasjonen. Etter Mosåa tar leden fra bygdavegen til Lis-gardene over Bynåsene til Høvren (gårdsturisme/overnatting). Videre til Skåegardene og Skåden Gård. På Skåe ble det bygd ei kirke i middelalderen; den er nevt i to diplom fra 1333 og 1335. I 1959 ble det reist bauta her på Kjørkjebakken. Hvert år holdes det Olsok-messe på Skåe. Leden krysser så Skåedalen til Skjønsberg. Denne strekningen av Tjordvegen er fredet etter kulturminnelova og det er registrert 15 gravhauger fra jernalderen her. Pilegrimsleden går nå like innunder Skjønsbergaksla som ruver høg og tung over oss. Videre på veg og sti fram til Kvam og Rindal. Deretter opp mellom Svartberget og Steinberget til Kløv. Her har det vært skifterbrudd helt fram til siste verdenskrig. Etter Kløv kommer vi inn på Sør-Trettenvegen som følges fram til Prestegarden og Kjørkjehaugen. Dette var bygdas kirkested fra tidlig middelalder og fram til 1727, da den nye kirka sto ferdig nede i dalbunnen. Restene av steinkirka, som sto her på 1200 - 1300 tallet; kvitkalka murrester er enda synlige. Ved jonsoktider holdes det messe her. Så går leden over Moksa hvor det i 1995 var storflom. Videre langs bygdevegen til Tande og på sti over til Kleva og rundt Klevahaugen. Leden passerer Vangsberget på veg til Glomstad Gjestehus (gardspensjonat/overnatting). Flott utsikt over Nord-Tretten med Losnavatnet som et speil i dalbunnen. Etter Glomstad Gjestehus fortsetter leden til Vedem og går ned Magelijordene, gjennom Rolla naturreservat med vernet barskog. Over elva Tolla går vi over Gammelbrua, ei steinhvevbru fra 1829. Bygd av Peter Holmen til en pris av 435 spesidaler. Herfra følger leden deler av den gamle Kongevegen fra 1700-tallet til Fåvang/Ringebu.

Kilde: Lillehammer kommune og Øyer kommune med støtte fra Oppland Fylkeskommune og Fylkesmannens Landbruksavdeling, utgitt i 2000.

Fasiliteter