CBIS 4977718
CBIS 4977719
CBIS 4977722
CBIS 4977723
CBIS 4977725
CBIS 4977726
CBIS 4977727
CBIS 4977728
CBIS 4977729
CBIS 4977730
CBIS 4977731
CBIS 4977732
CBIS 4977733
CBIS 4977734
CBIS 4977735
CBIS 4977736
CBIS 4977737
CBIS 4977738
CBIS 4977739
CBIS 4977740
CBIS 4997866
CBIS 4997867
CBIS 5026593
CBIS 5026595
CBIS 5026596
CBIS 5026597
CBIS 5026598
CBIS 5026599
CBIS 5026600
CBIS 5026601
CBIS 5026602
CBIS 5026603
CBIS 5026604
CBIS 5026605
CBIS 5026606
CBIS 5026607
CBIS 5852738
Show full image
Hide full image

Byvandring i Lilleputthammer

Lilleputthammer er en miniatyrutgave av Storgata i Lillehammer med de forretninger og handelsvirksomheter som fantes på 1930-tallet. De fleste av bygningene, og noen av forretningene finnes på Lillehammer den dag i dag.

Lilleputthammer er en miniatyrutgave av Storgata i Lillehammer med de forretninger og handelsvirksomheter som fantes på 1930-tallet. De fleste av bygningene, og noen av forretningene finnes på Lillehammer den dag i dag. Lilleputthammer åpnet dørene 1983.

Nedenfor har vi beskrevet noe av historien bak de ulike bygningene og gårdene på Lillehammer. Lillehammer tilhører de såkalte ”anlagte byer”. 7. august 1827 ble bygrunnleggelsen vedtatt av regjeringen, men utstikkingen av tomter kom ikke i gang før i 1828. Veiinspektør C. Buchholz`s plan og bygningsvedtekter ble vedtatt ved en kongelig resolusjon først 7. juli 1828. I bygningsvedtektene var det gitt regler for bebyggelsen, for gatenes bredde og husene i forhold til gatelinja. Her finnes bestemmelser om at hjørnebygningene skulle ha brukket hjørne på minst 5 alens bredde. Resultatet av bestemmelsen er lett synlig i Lillehammer fremdeles.

Byggeskikken i Lillehammer vitner om nøkternhet og lite ekstravaganse. Men begynner man først å lete og se etter, finner en likevel mange morsomme og interessante bygningshistoriske uttrykk både i helheter og detaljene.

Storgata 31 – Wiesegården
Bygningen er fra Lillehammers eldste periode, og er oppført i empirestil av kjøpmann Ludvig Wiese. Halve første etasje var forretningslokale, og i andre etasje var det en stor sal hvor Wiese holdt store juleball med opptil et par hundre gjester fra Lillehammer og bygdene rundt.
Storgata 32 – Astrupgården
Bygningen er et toetasjes laftet tømmerhus, og bygd med stående panel i utpreget bygotikk med innslag av dragestil. Bygningen er et godt eksempel på den typiske og praktglade byggeskikken i siste halvpart av forrige århundre.
Storgata 35
Et lite 2-etasjes hus bygd i 1850-årene. Var tidligere eid av bakermester O.F. Myhre, som hadde bakeri inne i bakgården. Huset ble senere overtatt av kjøpmann Martin Nielsen.
Storgata 36
Er oppført i senempire. Vinduene i 1. etasje er et tidlig eksempel på ”forretningsvinduer”.
Storgata 41
Bygningen er bygget i sveitserstil, og ble oppført av kjøpmann Rolf Bjørke omkring 1900.
Storgata 42
Er også bygget i sveitserstil. På hjørnet har det vært drevet butikk i over 100 år. I begynnelsen av 1900 tallet handlet Netta Olsen hvitevarer her. Senere ble forretningen overtatt av Helene Forberg, og i 1921 åpnet Ivar Rønnings Manufaktur.
Storgata 46 – Raabe-gården
Er oppkalt etter gartner Raabe, som hadde blomster og grønnsaksbutikk her i en årrekke. Den kjente kunstdreier og pipefabrikant Gudbrand Larsen etablerte seg i bygningen i 1844.
Storgata 48
I dette huset bodde ”politi Larsen” eller politibetjent Sigvard Larsen som han het. Arrestlokaler med gittervinduer lå nede i gården.
Storgata 45
Er en tømmerbygning forblendet med teglstein og pusset, oppført i 1850 åra. Den ble gjerne kalt Baumannsgården etter distriktslege Ludvig Adolf Baumann som var lege på Lillehammer fra 1858-78. I første etasje var Promenadekafeen.
Storgata 49 – Julingården
Ble bygd av kjøpmann Hove i 1846. Bygningen har fått navnet fra familien Julin som eide den fra 1868 til 1911. Grunnleggeren av Maihaugen, Anders Sandvig, leide seg inn hos familien Julin da han kom til Lillehammer i 1885. Her bodde han og hadde sin tannlegepraksis fram til 1894. Julingården er i dag gjenreist på Maihaugen.
Storgata 51 – Gundersengården
Gausdølen Simen Gundersen drev fra 1845 en av de mest kjente bondehandlene i Lillehammer her. Gundersengården er i dag gjenreist på Maihaugen.
Storgata 54 – Salvesengården
Har sitt navn fra papirhandler Salvesen som hadde sin forretning i bygningen rundt 1900. På samme tid holdt en gullsmed til her. Verken papirhandleren eller gullsmeden bodde i gården. Leiligheten i andre etasje var bolig for en snekker og hans familie. Snekkerverkstedet var i bakgården. Salvesengården er gjenreist på Maihaugen.
Storgata 55 - Bøhmergården
Bygningen ble oppført i teglstein i 1855 av bankkasserer Nikolai Gunnerius Bøhmer.
Storgata 60 - Kjølstadgården
Empirebygning bygget av dr. Gunder Nilsen Kjølstad. (Kjølstadgården brant ned i 1961).
Storgata 62 – Bergsenghjørnet
Thor Bergseng & Co er en to-etasjes empirebygning med liggende panel og utsvaiet tak. Forretningen ble startet i 1841 av Arne Bergseng. Han drev vanlig bondehandel, og forretningen er fortsatt i samme families eie.
Storgata 61 – Olstadgården
Var en kjent forretning i Lillehammer tidligere. A. G. Olstad drev fra 1842 en betydelig forretning.
Storgata 64 – Nordstrandgården
Har hatt en rekke eiere, og våningshuset har hatt mange forskjellige funksjoner, fra pensjonat og barbér til modist og pølsemaker.
Storgata 65-67 – Thorstadgården
Er et to-etasjes tømmerhus i empirestil. Anders Thorstad fra Brøttum startet bondehandel her i 1837. Thorstadbutikken var tidligere en av de mest kjente bondehandlene i Lillehammer.
Storgata 69 – Iversengården
Bygningen er fra senempiren, og er en toetasjes laftet tømmerbygning med bred loddrett stående panel og med det typiske utsvaiende taket.
Storgata 72
Kjøpmann Chr. Andersen drev en fremgangsrik forretning her. I bakgården hadde han tobakksspinneri, eskefabrikk og etikett trykkeri.
Storgata 73 –75 – Mæhlums bakeri og Helleberggården
To tradisjonsrike bygninger i Lillehammer som brant ned, og ble gjenoppbygd i 1984.
Storgata 74
Gullsmed J. Frisenberg er en av byens eldste håndverksbedrifter som fremdeles er i drift. Bygningen har mange elementer fra nyklassisismen.
Storgata 78
H. Avlangrud kolonial; forretningen ble etablert av Niels Evensen i 1854. Hans Thv. Avlangrud (1883-1974), kjøpte gården med forretningen sommeren 1912. Siden overtok hans barn, Elise (1904-1998) og Hans H. Avlangrud (1911-1998). Forretningen spesialiserte seg i ”finere colonial”. Kaffe var en av spesialitetene. Forretningen ble nedlagt i 1994, og er i dag gjenreist på Maihaugen.
Storgata 81
Var tidligere en av de mest kjente bygninger i Lillehammer. Her var det brennevinssjappe, og i 2. etasje ”Listadsalen” hvor der bl.a. var ”markensdans” og sammenkomster i ”Den selskablige forening”.
Storgata 84 – Victoria Hotell
Kan føre sin historie tilbake til 1870-åra. Hotellet ble bygd av Knut Morterud, og består av to bygninger som ble føyet sammen med lik takhøyde og flatt tak ved århundreskiftet. Det flate taket var en attraksjon for turistene, og her nøt mange kunstnere tilværelsen. Hotellet har også hatt flere kongelige overnattingsgjester; kong Haakon og dronning Maud i 1906 og kong Olav i 1958.
Kilde: Vandreboka for Fåberg og Lillehammer, ny og revidert utgave 1991 av Fåberg Historielag

Fasiliteter