Lillehammer
Lillehammer
Lillehammer
Lillehammer
Lillehammer
Lillehammer
Lillehammer
Lillehammer panorama
Lillehammer by
Lillehammer kirke
Lillehammer by
Hoppbakken i Lillehammer
Søndre Park Lillehammer
Ol vetter på Lillehammer

Historien om Lillehammer

Lillehammer by

Hammer, byen ved nordenden av Norges største innsjø, Mjøsa, fikk kjøpstadsrettigheter den 7.august 1827. Det bodde da 50 personer innenfor kjøpstadsanleggets grenser. To år etter var folketallet steget til 360. 40 nye tomter var bebygd og mange av dem lå i området ved Hammer gård, i gatene vi i dag kjenner som Langesgate og Mathisensgate. 

Hammer gård

Her møttes de to viktige ferdselsårene - "Den trondhjemske hovedvei" og vegen opp fra fergestedet. Her lå fra gammelt av tingstedet, markedsplassen, eksersisplassen og kirka. Flere av husene i dette området har stått uforandret i 150 år. Trolig har det vært bosetting her allerede i jernalderen. Markedet ved Hammer gård var viden kjent på 1800-tallet, er nevnt i Håkon Håkonsons saga og skinnbrev fra 1390 forteller at det ble holdt ting her i "Lithlæ Hamars kirku garde".  Naturnavnet "hammar" betyr en bratt bergpall, og forstavelsen "væhlje" eller "lille" ble tatt i bruk for skille garden fra den større garden Hamar på Hedemarken. 

Birkebeinerne

Hammer gård har lange tradisjoner i å ta imot ferdafolk og det var trolig her birkebeinerne Torstein Skjevla og Skjervald Skrukka tok inn med kongssønnen Håkon i jula 1205, før de la i veg over fjellet til Østerdalen. Denne hendelsen ble opprinnelsen til det senere så kjente og populære Birkebeinerrennet som avvikles i mars hvert år mellom Rena og Lillehammer. 

Hammer gård har hatt mange eiere og en mangslungen historie. Lillehammer kommune kjøpte gården i 1850 - den ble så brukt som skolehus, fra 1870 fattighus, fra 1905 bolighus for vanlige arbeidsfolk, fra 1927 malerisamling - etter at Einar Lunde hadde skjenket sin private samling med malerier til Lillehammer by. Malerisamlingen holdt til her i 30 år. Bygninger huser i dag kunsthåndverkere. 

I området ved Hammer gård ligger også Lillehammer kirke.Den nåværende kirken ble vigslet i 1882 - arkitekt er Henrik Thrap-Meyer og kirken er i nygotisk stil. Den gamle korskirken, som ble revet i 1881, sto litt lenger vest enn dagens kirke. Altertavlen som er laget av fåberggutten Sigvard Guttormsen, har hedersplassen i Garmokirka på Maihaugen 

Lillehammer kunstmuseum Lillehammer og kunsten

I 1963 flyttet Malerisamlingen fra Hammer gård og til Erling Viksjøs bygning på Stortorget, som huset både kino og malerisamling. I 1994 ble bygningen ombygd og kombinert med "flygelet" , en særpreget bygning tegnet av Snøhetta Arkitektur og Landskap AS. Lillehammer Kunstmuseum er regnet for et av landets mest betydelig kunstmuseer, med spesielt viktige og representative verk fra 1820-1930. 

Ludwig Wiese

På Lilletorget står statuen av kjøpmann Ludwig Wiese, som var ordfører og "altmuligmann" i Lillehammer i de første vanskelige årene. Statuen er laget av Rolf Lunde, som var billedhuggeren i kunstnerkolonien på Lillehammer i begynnelsen av 1800-tallet og statuen ble avduket under byens 100-årsjubileum i 1927. Andre kjente navn som vi forbinder med Lillehammer-kunstnerne er Fredrik Collett, Margrethe og Erik Vullum, Erik Werenskiold, Fritz Thaulow, Alf Lundeby, Herman Wildenvey, Henrik Sørensen, Henrik Pontoppidan, Einar Sandberg ,Thorvald Erichsen, Lars Johrde, Christiand Krohg, Halfdan Strøm, Eyolf Soot, Einar Sandberg, Jean Heiberg og Rydolph Thygesen. Sentralt blant denne kretsen av kunstnere og venner sto kunstnerhotellet Breiseth, i dag First Hotell Breiseth. 

Industrien langs Mesnaelva

Mesnaelva, som renner midt gjennom Lillehammer var kanskje den viktigste årsaken til at det ble anlagt en kjøpstad her i 1827. Helt nede ved elveoset lå Faabergs Glads Fabrique - et pukkverk som knuste kisel for Jevne glassverk i Vingrom - her holder i dag Kværner Mesna og Strandtorget kjøpesenter til. I Strandtorgets lokaler holdt AS Mesna Kartonfabrik til - i mange år byens desidert største arbeidsplass med om lag 400 ansatte. Bedriften ble lagt ned i 1981. 

Den norske Knappefabrikk, litt lenger opp ble startet i 1922 og driver fortsatt, det samme gjelder for Gudbrandsdalens Uldvarefabrik, som ble startet i 1887. Bedriften har ca 180 ansatte og produserer bl.a. møbelstoffer. Under den nåværende Kirkegatebrua lå tidligere Øya Trevare og tett inntil brua på sydsiden lå G. Larsens Pipefabrik - "Pipelarsen", som til 1970-åra laget piper i merskum, briar og bjørk. 

Møller har det vært mange av langs Mesna-elva, så ble virksomheten samlet i Lillehammer Aktiemølle, som i dag huser Mølla Hotell. Friluftsrestauranten Terrassen ble bygget i murene etter Brofoss gamle mølle. 

Når vi i dag går gjennom "Mesna Senter", må vi bruke fantasien for å forestille oss det som en driftig jern og metallbedrift, AS Mesna Bruk, startet av Peder Bue, og overtatt av hans sønn, oppfinner Erik Bue (1804-85). Enda høyere opp lå Lillehammer Bomuldspinderi fra 1856, som fortrinnsvis beskjeftiget kvinner og barn. 

Ved Mesnaelva 

Mesna Kraftselskap - Lillehammer var by nr. 4 i landet som fikk elverk etter initiativ fra gullsmed Frisenberg, støttet av bl.a. Brendevinssamlaget - ble gitt som gave til byen i 1900. Herfra kan man følge en tursti oppover langs elva og fossene, forbi Badedammen, Lillehammer Turisthotell - i dag Scandic Lillehammer, over Finna Bru, som ble hentet ned fra Vågåmo og satt opp i 1937. 

Stampesletta

På Stampesletta - nå OL-parken - lå fra gammelt av og fram til århundreskiftet flere stampemøller. Kluter og filler ble stampet til stampelo som kunne brukes til framstilling av vadmel og ullfilt, eller stampemøller for bark. Finknust bark var nødvendig ved garving av skinn. Videre oppover langs elva ligger Colletts Bro - oppkalt etter Frederik Collett, som ga en betydelig pengesum til bygging av broen i 1908. Vel over elva ser vi ned på det særegne anlegget Svarga - indisk for fred - her bodde Marcello Haugen fra 1940 og fram til sin død i 1967, nesten 90 år gammel. Marcello Haugen var kjent for sine sterke parapsykologiske evner. Han sluttet i jobben som fyrbøter på jernbanen og kalte seg rådgiver. Han fant gjenstander som var blitt borte, ga råd om personlige problemer, diagnostiserte lidelser og helbredet ved hjelp av håndspåleggelse og urter. Han var framsynt og hadde hypnotiske evner. 

Tekst: Kari B. Herberg , Lillehammer Kommune 

Storgata på Lillehammer

Lillehammer tilhører de såkalte ”anlagte byer”. 7. august 1827 ble bygrunnleggelsen vedtatt av regjeringen, men utstikkingen av tomter kom ikke i gang før i 1828. Veiinspektør C. Buchholz`s plan og bygningsvedtekter ble vedtatt ved en kongelig resolusjon først 7. juli 1828. I bygningsvedtektene var det gitt regler for bebyggelsen, for gatenes bredde og husene i forhold til gatelinja. Her finnes bestemmelser om at hjørnebygningene skulle ha brukket hjørne på minst 5 alens bredde. Resultatet av bestemmelsen er lett synlig i Lillehammer fremdeles. Byggeskikken i Lillehammer vitner om nøkternhet og lite ekstravaganse. Men begynner en først å lete og se etter, finner en likevel mange morsomme og interessante bygningshistoriske uttrykk både i helheter og detaljene.

Storgata 31 Wiesegården 
Bygningen er fra Lillehammers eldste periode, og er oppført i empirestil av kjøpmann Ludvig Wiese. Halve første etasje var forretningslokale, og i andre etasje var det en stor sal hvor Wiese holdt store juleball med opptil et par hundre gjester fra Lillehammer og bygdene rundt.

Storgata 32 Astrupgården 
Bygningen er et toetasjes laftet tømmerhus, og bygd med stående panel i utpreget bygotikk med innslag av dragestil. Bygningen er et godt eksempel på den typiske og praktglade byggeskikken i siste halvpart av forrige århundre.    

Storgata 35 
Et lite 2-etasjes hus bygd i 1850-årene. Var tidligere eid av bakermester O.F. Myhre, som hadde bakeri inne i bakgården. Huset ble senere overtatt av kjøpmann Martin Nielsen.

Storgata 36 
Er oppført i senempire. Vinduene i 1. etasje er et tidlig eksempel på ”forretningsvinduer”.

Storgata 41 
Bygningen er bygget i sveitserstil, og ble oppført av kjøpmann Rolf Bjørke omkring 1900.

Storgata 42 
Er også bygget i sveitserstil. På hjørnet har det vært drevet butikk i over 100 år. I begynnelsen av 1900–tallet handlet Netta Olsen hvitevarer her. Senere ble forretningen overtatt av Helene Forberg, og i 1921 åpnet Ivar Rønnings Manufaktur.

Storgata 46 Raabe-gården 
Er oppkalt etter gartner Raabe, som hadde blomster- og grønnsakbutikk her i en årrekke. Den kjente kunstdreier og pipefabrikant Gudbrand Larsen etablerte seg i bygningen i 1844.

Storgata 48 
I dette huset bodde ”politi Larsen” eller politibetjent Sigvard Larsen som han het. Arrestlokaler med gittervinduer lå nede i gården.

Storgata 45 
Er en tømmerbygning forblendet med teglstein og pusset, oppført i 1850-åra. Den ble gjerne kalt Baumannsgården etter distrikslege Ludvig Adolf Baumann som var lege på Lillehammer fra 1858-78. I første etasje var Promenadekafeen.

Storgata 49 Julingården  
Ble bygd av kjøpmann Hove i 1846. Bygningen har fått navnet fra familien Julin som eide den fra 1868 til 1911. Grunnleggeren av Maihaugen, Anders Sandvig, leide seg inn hos familien Julin da han kom til Lillehammer i 1885. Her bodde han og hadde sin tannlegepraksis fram til 1894. Julingården er i dag gjenreist på Maihaugen.

Storgata 51 Gundersengården 
Gausdølen Simen Gundersen drev fra 1845 en av de mest kjente bondehandlene i Lillehammer her. Gundersengården er i dag gjenreist på Maihaugen. 

Storgata 54 Salvesengården 
Har sitt navn fra papirhandler Salvesen som hadde sin forretning i bygningen rundt 1900. På samme tid holdt en gullsmed til her. Verken papirhandleren eller gullsmeden bodde i gården. Leiligheten i andre etasje var bolig for en snekker og hans familie. Snekkerverkstedet var i bakgården. Salvesengården er gjenreist på Maihaugen.

Storgata 55 Bøhmergården 
Bygningen ble oppført i teglstein i 1855 av bankkasserer Nikolai Gunnerius Bøhmer.

Storgata 60 Kjølstadgården 
Empirebygning bygget av dr. Gunder Nilsen Kjølstad. (Kjølstadgården brant ned i 1961).

Storgata 62 Bergsenghjørnet 
Thor Bergseng & Co er en to-etasjes empirebygning med liggende panel og utsvaiet tak. Forretningen ble startet i 1841 av Arne Bergseng. Han drev vanlig bondehandel, og forretningen er fortsatt i samme families eie.

Storgata 61 Olstadgården 
Var en kjent forretning i Lillehammer tidligere. A. G. Olstad drev fra 1842 en betydelig forretning.

Storgata 64 Nordstrandgården 
Har hatt en rekke eiere, og våningshuset har hatt mange forskjellige funksjoner, fra pensjonat og barbér til modist og pølsemaker.

Storgata 65-67 Thorstadgården 
Er et to-etasjes tømmerhus i empirestil. Anders Thorstad fra Brøttum startet bondehandel her i 1837. Thorstadbutikken var tidligere en av de mest kjente bondehandlene i Lillehammer.    

Storgata 69 Iversengården 
Bygningen er fra senempiren, og er en toetasjes laftet tømmerbygning med bred loddrett stående panel og med det typiske utsvaiende taket.

Storgata 72 
Kjøpmann Chr. Andersen drev en fremgangsrik forretning her. I bakgården hadde han tobakksspinneri, eskefabrikk og etikett trykkeri. 

Storgata 73–75 Mæhlums bakeri og Helleberggården 
To tradisjonsrike bygninger i Lillehammer som brant ned, og ble gjenoppbygd i 1984.

Storgata 74 
Gullsmed J. Frisenberg er en av byens eldste håndverksbedrifter som fremdeles er i drift. Bygningen har mange elementer fra nyklassisismen.

Storgata 78 
H. Avlangrud kolonial; forretningen ble etablert av Niels Evensen i 1854. Hans Thv. Avlangrud (1883-1974), kjøpte gården med forretningen sommeren 1912. Siden overtok hans barn, Elise (1904-1998) og Hans H. Avlangrud (1911-1998). Forretningen spesialiserte seg i ”finere colonial”. Kaffe var en av spesialitetene. Forretningen ble nedlagt i 1994, og er i dag gjenreist på Maihaugen.

Storgata 81 
Var tidligere en av de mest kjente bygninger i Lillehammer. Her var det brennevinssjappe, og i 2. etasje ”Listadsalen” hvor der bl.a. var ”markensdans” og sammenkomster i ”Den selskablige forening”.

Storgata 84 Victoria Hotell 
Kan føre sin historie tilbake til 1870-åra. Hotellet ble bygd av Knut Morterud, og består av to bygninger som ble føyet sammen med lik takhøyde og flatt tak ved århundreskiftet. Det flate taket var en attraksjon for turistene, og her nøt mange kunstnere tilværelsen. Hotellet har også hatt flere kongelige overnattingsgjester; kong Haakon og dronning Maud i 1906 og kong Olav i 1958.

Kilde: Vandreboka for Fåberg og Lillehammer, ny og revidert utgave 1991 av Fåberg Historielag

Tags
Lillehammer