Fåberg kultursti

Funn fra Jørstadgardene tyder på en langt eldre bosetting enn vikingetidsnavnet viser. Da Gausdalsvegen ble anlagt i 1990, ble det funnet over 25 kokegroper fra jernalderen. Muligens er dette forløperen for middelaldersgarden vi passerer tuftene av lenger oppe. En gardsavdeling fra vikingetiden og også senere kan forvirre ukjente: Nordgarden Jørstad. Søgarden J. To Midtgarden J.: Nigarden og oppgarden, og to Øver-Jørstad-garder: Østre og Vestre. Det gamle tingstedet var tyngdepunktet i bygda.

Helleristingene ved Drotten


Helt nede i vannkanten ved Lågen (utilgjengelig i vårflommen) finner vi syv elger ristet inn i fjellveggen under en bergnabb der det var fint å jage elg utfor. Dette var "magisk brukskunst" som skulle lette jakten på dyra en gang for omlag 4.000 år siden. Fremdeles er det et elgtrekk ovenfor.

Fåberg kirke


Stavkirken fra middelalderen ble revet og erstattet med den nåværende i 1723. Fåberg hadde hovedkirken med Lillehammer (byen anlagt i 1827) som anneks. Av det eldste inventaret er den gamle døpefronten i kleber fra 1100 årene og kirkeklokken fra samme tid. I våpenhuset oppbevares en gravstein fra 1202 over den første kjente prest i Fåberg. Kirken ble pusset opp i 1884, og da forsvant mye av inventaret. En del er kommet igjen, og i 1954 ble kirken restaurert på nytt. En ulvegrav finnes vest for kirken.

Storfossen


Den verste naturkatastrofen vi kjenner hjemsøkte Gudbrandsdalen i juli 1789. Etter en uvanlig nedbørsrik sommer satte det inn et enormt regnvær. Alle bekker og småelver rant over sine bredder, og jord skled nedover dalsidene. Lågendeltaet ble oversvømmet av vann og jordmasser som førte med seg hus trær og dyr. Mange mennesker omkom. Landskapet forandret seg og fisket i Lågen og andre elver ble ødelagt for tiår framover.

Rundesteinen ved Fåberg kirke


Den stammer fra vikingtiden og er om lag 1000 år gammel. Med stor møye slo kanskje en hengiven sønn inn de i og for seg likegyldige ordene "Roar reiste denne stein etter Olve, far sin". Den tre meter høye steinen ble reist i veikanten som evig minnesmerke om Olve - kanskje det gjeveste som kunne skje et menneske på den tiden.

Gravhauger


Gravhauger er vanskelig å datere. "Vår" haug er 1000 - 2000 år gammel, 12 meter i tverrmål, og var trolig gravsted for en høvding der den ligger høyt og fritt ved en gammel ferdselsåre. Den har aldri vært åpnet, og ingen vet hva den skjuler. Men enkelte hauger inneholder store mengder våpen, kostbare gjenstander og vanlig husgeråd som døde trengte i sitt neste liv.

Lågåsildfisket


Etter den vesle laksefisken som hver høst strømmer opp i Lågen fra Mjøsa dyp, var en stor resurs for folk i Fåberg. Bare ett av de ialt 80 gode varpene (fiskeplassene) kunne være verdt like mye som en middelsstor gard. Redskapene var not og mælkrakk - en svær tømmerstokk trukket ut i elva med ruser på. Folk flest uten fiskerett brukte - og bruker - hov på lang stang. I 1960-åra ble det årlig fisket 136 tonn lågåsild.

Husmannsplasser


Befolkningseksplosjonen på 1800-tallet økte antall husmannsplasser. Bare ti gardene knyttet til denne stien var det 87 plasser og husvær. Ytterligere oppdeling av gardene ble vanskelig, og emigrasjon ble løsningen for mange. Kartet ved S.Jørstad viser plassene nede ved Lågen eller oppover i lia. Enkelte livnærte seg bedre enn andre med noe mer jord og noen husdyr, andre tok ekstraarbeid som håndverkere for å overleve.

Utsikten fra Jørstadhøgda


I nordenden av Mjøsa skråner Ol-byen oppover mot Kantahugen med de nye hoppbakkene. Under Baldbergkampen, der varden ble tent ved ufred i landet, ruver Storhove-området med Høgskolen i Lillehammer. Gjennom Lågendeltaet med 197 fuglearter (fredet i 1990) renner Norges mest fiskerike elv ut i Mjøsa. Nedenfor Jørstadmoen militærleir hvor Gudbrandsdalen Bataljon etablerte seg i 1865, og Hærens samband utdanner sine soldater i dag.

Almtræene


Mennesket benyttet i tidligere tider naturen som ressurs både for folk og fe. De runde "kaullene" på treet kommer av at om høsten ble greiner med løv kuttet helt inn til stammen og kvistet til vinterforing. Hesten fikk kjervene først, mens småfeet fikk finpusse og gnage barken til slutt. I nødsår ble barken benyttet til barkebrød.

Gardene i dag


Vi vandrer forbi garder i full drift, men mer spesialisert enn tidligere da alle drev på tradisjonell måte med full besetning av dyr. Fisket, som var en verdifull "attånæring" er bare litt mer en hobby. På 1800 tallet var rundt 20 husmannsplasser knyttet til S. Jørstad og like mange til Øvre Dal. Dertil kom flere tjenestefolk. Helt til 1880-tallet lå mange av tjenestefolket i fjøset. I dag gjør familiemedlemmene hele arbeidet på gården.

PRAKTISKE OPPLYSNINGER
Hvordan finne fram ?
Fra Lillehammer sentrum nordover rv. 213 ned til Fåberg tettsted. Over Lågen på Brunlaug bru. Enten: Sving av til høyre etter 300 m og følg rv. 253 nordover til P.plass. Eller: Sørover til rundkjøring, sving til høyre og følg rv. 255 til Fåberg kirke.

Parkering
Gratis parkering for mange biler ved Fåberg kirke, eller på P-plass ("Anitas plass") for besøk til Drotten ved rv. 253 ca. 1,7 km nord for Brunlaug bru. Begge er skiltet med P.

Fåberg Kultursti Fåberg Kultursti © Lillehammer Turist

Turopplegg:
Turen er ca. 4 km lang med en stigning på 125 m - og ned igjen 175 m. Du kan også svinge av på merket sti og gjøre en kortere rundtur. Dette er best med Fåberg kirke som utgangspunkt.
Vandreboka, som er til salgs i bokhandlere og på Øvre Dal, beskriver mange flere turer i byen og distriktet.

Toaletter
Det er reist toaletter ved Kulturstiens begynnelse opp for Fåberg kirke, og nede ved Drotten.

Rasteplasser
Du finner seks rasteplasser med benker langs stien. De er satt opp særlig gode utsiktsplasser. Vær vennlig å ta med papir og annet avfall tilbake.

Skilt
Åtte skilt med uførlige opplysninger om historie, geologi, botanikk og geografi er satt opp langs stien.
Turen er på 4,3 km og tar omtrent 1 time og 15 minutter. Passer for hele familien.
Les mer

Kontaktinformasjon