CBIS 4991178
CBIS 4991180
CBIS 4991182
Show full image
Hide full image

Fåvang kirke

Ringebu

Fåvang kirke er en korskirke på Fåvang i Gudbrandsdalen, Ringebu kommune. Kirken er reist på 1600-tallet i bindingsverk blant annet av materialer fra stavkirker, på samme måte som Vågå kirke og Hol gamle kirke. Den omtales av og til også som ei stavkirke, men regnes ikke som ekte stavkirke selv om deler av konstruksjonen er av stavverk. Den ble bygget etter reformasjonen, for det meste av materialer fra tidligere nedrevne stavkirker i dalen. De eldste delene kan dateres tilbake til omkring 1150–1250. Bygningen er fredet.

Fåvang kirke er en korskirke på Fåvang i Gudbrandsdalen, Ringebu kommune. Kirken er reist på 1600-tallet i bindingsverk blant annet av materialer fra stavkirker, på samme måte som Vågå kirke og Hol gamle kirke. Den omtales av og til også som ei stavkirke, men regnes ikke som ekte stavkirke selv om deler av konstruksjonen er av stavverk. Den ble bygget etter reformasjonen, for det meste av materialer fra tidligere nedrevne stavkirker i dalen. De eldste delene kan dateres tilbake til omkring 1150–1250. Bygningen er fredet.

I kirken er Christian VIIs monogram skåret inn i en korskrankedekorasjon utført av Kristen Erlandsen Listad - «blomstermesteren fra Ringebu".

Kirken ble sannsynligvis bygget mellom 1627 og 1630. Byggmester kan ha vært den kjente kirke- og tårnbyggeren Werner Olsen Skurdal, som opprinnelig kom fra Nes på Hedmarken og gikk under tilnavnet «mester». Det er imidlertid ting med tårnets design som taler for at det kan ha vært en annen kirkebygger som gjorde kirken. Olsen Skurdal bygget også om og utvidet Vågå kirke i 1625–1627, og som gjorde de store ombygningene på Ringebu stavkirke i 1630–1631. I 1634/1635 og i 1663/1664 utvidet og bygde han også om Lom stavkirke.

Ifølge Blindheim hadde stavkirken forhøyet midtrom og omgang/sideskip («lower aisles»). Treskurden forsvant ved ombyggingen etter reformasjonen og bygget ble kledd med panel både utvendig og innvendig.

Fåvang stavkirke ble etter reformasjonen ombygget og utvidet til korskirke, med gjenbruk av materialer fra tidligere nedrevne stavkirker i dalen. Trolig har ei tidligere stavkirke på stedet også blitt benyttet. Den skal ha vært fra 1200-tallet.[5] Kirken blir på grunn av sine omfattende ombygninger ikke medregnet blant ekte stavkirker i Norge. Ifølge Bugge og Mezzanotte er det bare noen tiler i ytterveggen som peker mot middelalderske stavkirker.

Ytterveggen har bumerker, knivristninger og bokstaver fra flere århundre. På innersiden er det bare ristninger av byggmesteren selv fra tidlig middelalder, ifølge Alf Rasmussen. Prekestolen er fra rundt 1600 i renessansestil. Ristninger på utsiden omtales som graffiti. Blant annet ble graffiti som forestiller løver i sprang («leaping lions») avdekket ved restaureringen. Graffitien er så primitiv at den ikke kan relateres til bestemt stil eller periode.