CBIS 4940339
CBIS 4940340
CBIS 4964708
CBIS 4969900
CBIS 4969901
CBIS 4969902
CBIS 4969903
CBIS 4969905
CBIS 4972265
CBIS 4972270
CBIS 4974163
CBIS 4979727
CBIS 4981415
CBIS 5047594
CBIS 5050704
CBIS 5050705
CBIS 5242075
CBIS 5242076
Show full image
Hide full image

Fiske i Lillehammer, Mjøsa og Gudbrandsdalen

Det er gode fiskemuligheter i Lillehammer, Mjøsa og Gudbrandsdalslågen. I Norges største innsjø Mjøsa er det 20 fiskearter og Gudbrandsdalslågen er en av de beste fiskeelver i Norge.

Det er gode fiskemuligheter i Lillehammer, Mjøsa og Gudbrandsdalslågen. I Norges største innsjø Mjøsa er det 20 fiskearter og Gudbrandsdalslågen er en av de beste fiskeelver i Norge.

I Mjøsa er det 20 fiskearter i tillegg til ferskvannskreps. Mjøsa er rik på fisk, spesielt lagesild, sik, ørret, abbor og gjedde. Fisket etter lagesild (lågåsild) har lange tradisjoner, men interessen for dette fisket er nå i tilbakegang. Fisket etter Mjøsas storørret er imidlertid i vekst.

Ørreten gyter i flere av sideelvene (mest kjent er Hunderørreten) og vokser seg stor i Mjøsa, hvor den kan bli opp til 15 kg. Ørretbestanden i Mjøsa ble redusert på grunn av reguleringer i elvene og på grunn av forurensning, men ulike forvaltningstiltak gjør at fisket i dag er godt. Mjøsa er den eneste kjente lokaliteten for hornulke i Norge.

Storørretstammen i Mjøsa er en av Europas største. Den består av en rekke forskjellige stammer som har sine gyteelver og bekker. Det finnes mer enn 40 elver og bekker rundt Mjøsa som hver har sine særegne stammer av Mjøsørret. Fellestrekket er at de alle bruker innsjøen som oppvektsområde. Stammens størrelse er biologisk tilpasset den elva/bekken den kommer fra.

Årsaken til mjøsørretens størrelse og særegenhet skyldes flere naturgitte forhold;

Mjøsas topografiske forhold med store og dype vannmasser
Sjøens store antall gode gyteelver og bekker
Sjøens rike bestand av beitefisk, særlig krøkle og lagesild

Fra boka "Vannkvalitet i Mjøsa, før og nå av Ole Nasahoug

Fiske i Lillehammer
Nesten alle 20 fiskeartene som finnes i Mjøsa er også til stede i Lågendeltaet ved Lillehammer. Dette gir varierte fiskemuligheter gjennom hele den isfrie sesongen.

Den mest ettertraktede fisken i nedre deler av Lågen er harren, som tilbyr et rikt fiske fra april til oktober. Harrsesongen starter med tørrfluefiske mellom isflakene i april og metefiske i mai under vårflommen.

Utover sommeren og høsten er det fluefisket som er mest utbredt. Den store Hunderørreten gir de mest ufordrende og eksklusive fiskeopplevelsene, og den er vanskelig å lure. Dette er den mest storvokste stammen av Mjøsørret, og årlig fanges individer mellom 8 og 12 kg på stang.

Både gjedda og laken er også attraktive hos fiskerne, og byr på spennende opplevelser og ikke minst stor fisk. Isfiske etter lake om kvelden sør for Vingnesbrua i februar og mars gir ofte gode fangster. Denne rovfisken lokkes med fiskebiter langs bunnen. Rammen rundt dette kveldsfisket er spesiell, med de storslagne lysene fra Ol-byen samt fjøslykter ved pilkehullene.

Gjedda er spesielt glupsk etter gytingen under vårflommen og kan utfordre fiskerne med kraftige hogg og hissige utras i vårstor elv.

Meitefiske etter karpefiskene vederbuk og brasme i Lågendeltaet om våren og forsommeren gir ofte svært gode fangster av fisk mellom 1 og 3 kg. Dette fisket er ideelt som familiefiske og for den viderekomne spesialist i meitefiske. Det er også den del storvokst abbor under meitefiske på denne tiden av året.
Se også www.laagen-fiskeelv.no og www.lojff.org

Fiske i Øyer
I Øyerfjellet er det vel 40 fiskevatn, samt over 100 km elver og bekker. De riktig store innsjøene finner du ikke i Øyerfjellet, derimot mange mellomstore fjellvatn og enda flere mindre tjønn, de fleste lett tilgjengelig. Noen av de mindre tjønnene kan by på riktig hyggelige overraskelser. Vi sier ikke hvor.....

Fiskearter:
I de fleste tjønn, vatn og bekker/elver finner du ørret. Ørekyta finnes i mange av vatnene. Følgende lokaliteter byr i tillegg på andre fiskearter:

Goppollvatnet:
Her ble det satt ut sik i 1943. Siken har gode formeringsmuligheter på Goppollvatnet, og bestanden er etter hvert blitt overtallig. Fjellstyret har gående et prosjekt for å tynne ut sikbestanden.

Øysteinsvatnet:
Dette er eneste vatnet i Øyerfjellet hvor det - i tillegg til ørret - er røye.

Hornsjøen:
I tillegg til ørret er det på Hornsjøen en stor bestand av abbor. Fjellstyret har i en årrekke forsøkt å tynne ut bestanden av abbor her.

Åstaelv:
I Åsta er det harr. Hvor langt opp den går er usikkert, men det er tatt harr langt opp i NerÅst-åa.

Fiskeregler:
Barn/unge fisker gratis med stang til og med det året de fyller 18, og trenger ikke løse fiskekort. Alle andre må løse fiskekort før fisket starter. Det er tillatt med stangfiske i perioden 15. mai - 31. august. Stangfiske er tillatt over alt i Øyer statsalmenning. Hver person kan fiske med en stang. Se fiskeregler.

Fiske med garn eller oter er forbeholdt dem som er innenbygdsboende etter fjellovens bestemmelser. Det vil si personer som har vært bosatt i Øyer siste året, og som fortsatt bor her. For fiske med garn og oter gjelder detaljerte regler for hvert vann. Se fiskeregler.

Tilrettelagt fiskeplass:
I nordre enden av Våsjøen er det lagt til rette for at bevegelseshemmede kan fiske. Her er flytebrygge, og robåt til utlån. Her finnes også toalett, grillplass og gapahuk.

Se også Øyer fjellstyre

Fiske i Ringsaker
Fisket i Ringsaker Jakt- og Fiskeområde (RJFO) består av eiendommene Philske Sameie og Brøttum, Ringsaker, Veldre, Nes og Furnes almenninger. Hele arealet utgjør ca. 600 km2 skog og utmark. RJFO driver en aktiv fiskekultivering og det er bygget hele 20 kunstige fiskevann. I tillegg til de kunstige vann har RJFO like mange naturlige vann/tjern, til sammen over 40 vann. Her er fine plasser både for sportsfiskeren og familiefiskeren. Mange av de kunstige vann er bygget helt inntil vei, slik at det er enkelt å ta seg frem for hele familien.

Se også www.rjfo.no

Laagen fiskeelv - fiskearter
Lågen Fiskeelv representerer et stort vassdragssystem med 20 fiskearter. Variasjonen i vassdraget representerer et mangfold av leveområder som er viktige for ulike arter i ulike livsfaser og deler av året.Her er det oppgitt oversikt over utbredelse av samtlige fiskearter.

Storørret
I driftsplanområdet finnes storørretstammer som både har næringsvandring til Mjøsa, Losna og elvemagasinene ovenfor Hunderfossen. Storørret er en økologisk form av ørret med et habitatskifte fra elv til innsjø. Det skjer et næringsskifte fra bunndyr og landlevende organismer til fisk. Dette fører til et betydelig vekstomslag og høy maksimal vekt.

Hunderørret
Hunderørret lever i Lågen på strekningen opp til Harpefossen i gjennomsnitt 4 år før den smoltifiserer og vandrer ut i Mjøsa med en lengde på ca 25 cm. I Mjøsa oppholder Hunderørret seg i 2-4 år før gytemodning inntreffer og den første gytevandringen begynner. Hunderørret kan vandre helt til Harpefossen. Rikelig næringstilgang i Mjøsa gir en gjennomsnittelig lengdeøkning pr år før gytemodning på 10-15 cm. Hunderørret kan oppnå en vekt på 18-20 kg.

Gausaørret
Gausaørret vandrer ut fra elva til Mjøsa i hovedsak som toåringer (70%), og tilbringer 4-6 somre der før den igjen oppsøker elva på sin første gytevandring. Middelvekta for gytefisk av Gausaørret er 1,6 kg og middellengde er 53 cm. Gausavassdraget fører storaure i omlag 20 km fra utløpet i Lågen og opp til fossene Liesfossen i Gausa og Holsfossen i Jøra. Sammen med de mindre sidebekkene blir den storaureførende strekningen ca 30 km. Den gyter både i hovedelva og i sidebekkene.

Losnaørret
Av utseende skiller Losnaørret seg fra Hunderørret ved at Losnaaure er hovedsakelig slankere og har et mer sylindrisk kroppstverrsnitt enn Hunderaure. Losnaaure har og som oftest flere prikker pr areal kroppsflate ovenfor sidelinjen. Disse prikkene er og mindre og av en annen form enn Hunderaure, og domineres av små halvmåneformede spetter. Hunderaure har vanligvis runde svarte spetter med lysere ring rundt. I Losna finnes flere storaurestammer som gyter i Lågen og tilløpselvene. Telemetristudier har vist at de fleste gyter i Lågen. Genetiske studier viser at Vålaaure er en egen storaurestamme. Ut fra analysert skjellmateriale hos Vålaaure, viser det seg et klart vekstskille i det 3. leveåret. Dette kommer trolig av en utvandring av smolt i det 2. leveåret.

Se også www.laagen-fiskeelv.no

Fasiliteter