CBIS 4979489
CBIS 4972123
CBIS 4972125
CBIS 4972126
CBIS 4972128
CBIS 4972134
CBIS 4972135
CBIS 4972136
CBIS 4972256
CBIS 4972277
CBIS 4972279
CBIS 4972281
CBIS 4973977
CBIS 4973978
CBIS 4973979
CBIS 4973980
CBIS 4973981
CBIS 4973982
CBIS 4973983
CBIS 4974196
CBIS 4979488
CBIS 4979490
CBIS 4980333
CBIS 4981276
CBIS 4981277
CBIS 4981278
CBIS 4989433
CBIS 4989434
CBIS 4989435
CBIS 4990014
CBIS 4990016
CBIS 5852362
CBIS 5852364
CBIS 5931985
CBIS 5931986
CBIS 5931987
CBIS 6180947
CBIS 6180948
Show full image
Hide full image

Søndre park Lillehammer

Søndre park er Lillehammers sentrale bypark og byens vakreste grønne lunge. Parken har store mektige trær, busker og blomster, spaserveger, benker, vann, skulpturer, musikkpaviljong og kafé. Parken var opprinnelig ikke brukspark i dagens forstand, men et pryd og promenadeanlegg. I dag er parken ramme for en rekke arrangement og aktiviteter, sommer som vinter.

Søndre park er Lillehammers sentrale bypark og byens vakreste grønne lunge. Parken har store mektige trær, busker og blomster, spaserveger, benker, vann, skulpturer, musikkpaviljong og kafé. Parken var opprinnelig ikke brukspark i dagens forstand, men et pryd og promenadeanlegg. I dag er parken ramme for en rekke arrangement og aktiviteter, sommer som vinter.

Parken ble anlagt av "Selskapet for Lillehammer bys vel" i perioden ca. 1885 til 1894. Stilmessig er parken inspirert av strømninger ute i Europa på den tiden. Parken har siden utviklet seg i tråd med skiftende tiders idealer.

Parken ble aksialt oppbygget mellom Lillehammer kirke (bygget 1882) og Den Høyere Almueskole (bygget 1858). Inngang, trapper, fontene og dam ble plassert i denne aksen. Aksen ble senere forsterket ved sink-skulpturen av "Leda og svanen" i dammen, monumentet over rektor Lange i skoleparken og bautaen over Lumholtz.

I 1888 ble de første dyrene anskaffet til parken. Det var etter hvert både ender, svaner, ørneunger og trane. Ved dammen var et lite fuglehus. Dette var en del av tidens ideal og viste at man var oppdatert og moderne. Alt dette er borte nå, men falkegrotten minner oss om denne perioden i parkens historie.

I 1933 ble dagens parkcafe bygget. Funksjonalismens ideer om lys, luft og grønt medførte at parkene skulle være til aktiv rekreasjon. Store åpne gressflater ble et ideal, og det ble tillatt å bruke plenen. Mange av de skyggefulle trærne ble felt og grusflatene krympet.

Det er i dag ca 35 treslag representert i parken. Mange gamle trær er tatt ned eller erstattet med nye i årenes løp, men fremdeles er det forholdsvis mange trær fra parkens tidlige periode. Fremdeles er hovedtyngden av trær langs kantene, mens symmetriske buskgrupper pryder de sentrale delene.

I hovedtrekk er parken bevart slik den ble anlagt i 1880/90-årene. Parkcafeen ble bygget i 1933 og rehabilitert i 2009. I 2009 ble det også endelig belysning i parken. Det er vist stor respekt for parkens opprinnelige uttrykk og man har i hovedsak klart å ha en balansert bruk og drift, slik at parken fremdeles fremstår som en pryd for byen.

Mange av de gamle trærne er i god kondisjon, men en del trær står i fare for å gå ut. Det bør alltid finnes trær i alle generasjoner, slik at nye trær er klare til å overta den dominerende rollen når gamle trær går ut.

Fasiliteter