Mesna kultursti
I dag er Mesnaelva først og fremst et historisk symbol for Lillehamringene, mer enn en elv i aktiv bruk. Men i 1827, da de første skrittene mot bystatus ble tatt rundt Hammer gard, var det nettopp denne elva med sitt gåtefulle navn som gjorde at myndighetene i Christiania valgte å anlegge en by ved nordenden av Mjøsa – framfor rivalene, områdene som senere fikk navnene Gjøvik, Hamar og Kapp.
Mesna kultursti: Oppdag historien langs elva
**Vannets kraft**
Historisk sett har vannkraft spilt en hovedrolle i utviklingen av Lillehammer. Med et stort tilsig og et fall på cirka 350 meter, leverte Mesnaelva energi til vasshjul, møller og senere turbiner som drev både lokal industri og stamper. I dag ledes mesteparten av vannmengden gjennom tunneler, men noen få ganger i året slippes vannet i det gamle elveløpet for å rense det. Da kan vi fortsatt få et glimt av elvas tidligere prakt og styrke.
**Langs ruten**
Kulturstien starter der elva renner ut i Mjøsa, i dagens handelsområde Strandtorget, som nå huser over 50 butikker. På 1800-tallet var dette imidlertid et industrielt knutepunkt, med blant annet Mesna kartonfabrikk som på sitt høydepunkt sysselsatte rundt 400 personer før den stengte i 1980. Langs elva finner vi spor etter flere gamle næringer, som den berømte pipefabrikken og Mesna Bruks tidligere lokaler, som nå er blitt omgjort til kjøpesentre og hoteller.
Elektrisitetsverket, gjemt dypt inne i fjellet, produserer fortsatt 150 millioner kilowattimer årlig. Turen går videre gjennom områdets rike industrihistorie, før man når det spektakulære Helvetshølen – et dramatisk landskap som minner om Vestlandsnaturen. Her hadde Lillehammers innbyggere sitt friluftsbad på 1800-tallet, og det var også stedet for byens første elektrisitetsverk.
**En reise i kultur**
Oppover stien passerer du historiske broer og gamle produksjonslokaler, som nå har fått nytt liv som restauranter og gjestehus. Turen avsluttes ved Colletts bro, et romantisk punkt oppkalt etter kunstneren Fredrik Collett. Herfra får man også utsikt til Svarga, mystikeren Marcello Haugens unike hjem.
**Mesna kultursti er revitalisert**
I anledning Lillehammers 175-årsjubileum i 2002 ble Mesna kultursti gjenoppbygget med nye informasjonsskilt og ryddede stier. Dette prosjektet, som ble støttet av stiftelser og lokalt næringsliv, gir besøkende mulighet til å utforske byens rike historie og Mesnaelvas betydning som drivkraft for Lillehammers utvikling.
Vedlikehold har vært utfordrende grunnet hærverk, men takket være en avtale mellom lokale rotaryklubber og Fåberg Historielag er alle skilter fra Svarga til Strandtorget nå gjenopprettet. Planer om utvidelse av stien til Mesnasaga og Mjøsa er også på trappene.
Stien fortsetter å være en ressurs, og det oppfordres til at besøkende tar vare på denne unike opplevelsen. Utforsk Mesna kultursti og bli kjent med Lillehammers historie gjennom en vakker, historisk vandring!
Reis til Lillehammer og opplev denne kulturperlen – planlegg en overnatting i området og nyt nærheten til naturen og god historisk formidling!
**Vannets kraft**
Historisk sett har vannkraft spilt en hovedrolle i utviklingen av Lillehammer. Med et stort tilsig og et fall på cirka 350 meter, leverte Mesnaelva energi til vasshjul, møller og senere turbiner som drev både lokal industri og stamper. I dag ledes mesteparten av vannmengden gjennom tunneler, men noen få ganger i året slippes vannet i det gamle elveløpet for å rense det. Da kan vi fortsatt få et glimt av elvas tidligere prakt og styrke.
**Langs ruten**
Kulturstien starter der elva renner ut i Mjøsa, i dagens handelsområde Strandtorget, som nå huser over 50 butikker. På 1800-tallet var dette imidlertid et industrielt knutepunkt, med blant annet Mesna kartonfabrikk som på sitt høydepunkt sysselsatte rundt 400 personer før den stengte i 1980. Langs elva finner vi spor etter flere gamle næringer, som den berømte pipefabrikken og Mesna Bruks tidligere lokaler, som nå er blitt omgjort til kjøpesentre og hoteller.
Elektrisitetsverket, gjemt dypt inne i fjellet, produserer fortsatt 150 millioner kilowattimer årlig. Turen går videre gjennom områdets rike industrihistorie, før man når det spektakulære Helvetshølen – et dramatisk landskap som minner om Vestlandsnaturen. Her hadde Lillehammers innbyggere sitt friluftsbad på 1800-tallet, og det var også stedet for byens første elektrisitetsverk.
**En reise i kultur**
Oppover stien passerer du historiske broer og gamle produksjonslokaler, som nå har fått nytt liv som restauranter og gjestehus. Turen avsluttes ved Colletts bro, et romantisk punkt oppkalt etter kunstneren Fredrik Collett. Herfra får man også utsikt til Svarga, mystikeren Marcello Haugens unike hjem.
**Mesna kultursti er revitalisert**
I anledning Lillehammers 175-årsjubileum i 2002 ble Mesna kultursti gjenoppbygget med nye informasjonsskilt og ryddede stier. Dette prosjektet, som ble støttet av stiftelser og lokalt næringsliv, gir besøkende mulighet til å utforske byens rike historie og Mesnaelvas betydning som drivkraft for Lillehammers utvikling.
Vedlikehold har vært utfordrende grunnet hærverk, men takket være en avtale mellom lokale rotaryklubber og Fåberg Historielag er alle skilter fra Svarga til Strandtorget nå gjenopprettet. Planer om utvidelse av stien til Mesnasaga og Mjøsa er også på trappene.
Stien fortsetter å være en ressurs, og det oppfordres til at besøkende tar vare på denne unike opplevelsen. Utforsk Mesna kultursti og bli kjent med Lillehammers historie gjennom en vakker, historisk vandring!
Reis til Lillehammer og opplev denne kulturperlen – planlegg en overnatting i området og nyt nærheten til naturen og god historisk formidling!
Les mer
Kontaktinformasjon
- +47 61 28 98 00
- [email protected]
- Lilletorget 1 - 2609 - Lillehammer
- Fra mai til oktober