CBIS 4989499
CBIS 4989500
CBIS 4989501
CBIS 4989502
CBIS 4989503
CBIS 4989504
CBIS 4989505
CBIS 4989506
CBIS 4989507
CBIS 4989508
CBIS 4989509
CBIS 4989510
CBIS 4989511
CBIS 4989512
CBIS 4989513
CBIS 4989514
CBIS 4989515
CBIS 4989516
Show full image
Hide full image

Øyer og Tretten kirke

Øyer kommune er delt i to kirkesogn - Øyer og Tretten - en kirke i hvert sogn. Øyer kirke ble innviet 2. juli 1725 og Tretten kirke ble innviet 12. september 1728.

Øyer kommune er delt i to kirkesogn - Øyer og Tretten - en kirke i hvert sogn. Øyer kirke ble innviet 2. juli 1725 og Tretten kirke ble innviet 12. september 1728.

I følge historikere vet man at det i middelalderen var to kirker i Øyer sogn, på Skåe og på Orrestad. Mye taler for at kirken på Skåe var den eldste. Der var bygdesenteret den gang, der lå hovet og der gikk tjodvegen (pilgrimsvegen til Nidaros) forbi. Kirken på Skåe er nevnt to ganger i middelalderen, i 1333 og i 1335.

Det er grunn til å tro at kirken på Skåe forfalt etter svartedauen i 1349-50, akkurat som mange andre kirker på denne tiden. I 1950-årene ble det reist en bautastein på Sygard Skåe der en tror at denne kirken kan ha stått. Kirken på Orrestad, som er det gamle navnet på Øyer prestegard, er nevnt første gang i 1323.

Tømrede korskirker fra tidlig på 1700 - tallet.
Ble innviet av sogneprest i Øyer, Christian Wolfgang Monrath, 2. juli 1725. Den gamle kirken på Orrestad, en treskipet stavkirke, hadde brent ned etter et lynnedslag tre år tidligere.

Da kirken ble innviet i 1725 hadde den verken bordkledning eller tårn. Tårn og spir ble reist en gang mellom 1748 og 1775. Kirken hadde antakeligvis skifertak, og var tjærebredd. Siden har den flere ganger vært malt rødbrun. Det er mulig at den nåværende hvite fargen først kom i forbindelse med et større restaureringsarbeid i 1875.
Fagfolk mener at samme person har skåret både altertavlen, prekestolen, løveornamentet på korbjelken, og kanskje også døpefonthimlingen. I følge folketradisjonen er Bjørn Bjørnson Olstad (1705-1763) mesteren for dette. Han var fra Nordigard Olstad skal ha vært den første gudbrandsdøl som skar i akantusstil. Maleriene skal, etter all sannsynlighet, være utført av prestesønnen Eggert Munch fra Vågå.

Øyer kirke har to minnetavler, såkalte epitafier. Til venstre for alteret henger prestefamilien Monraths epitafium. Christian W. Monrath var sokneprest i Øyer fra 1698 til 1738.

Sogneprest Chr. W. Monrath og hustru Susanne, født Kraft, står i midten. Han med bibel eller alterbok, hun med en seddel der det står: "Kristus er mit lif, og at døe er mig en Naade". Barna står ordnet på hver side, guttene til venstre og jentene på høyre. De av ekteparets barn som er døde (1 gutt og tre jenter) har hvite kjoler, og en blomsterbukket foran seg på gulvet. Størrelsen på de døde barna indikerer hvor gamle de var da de døde. Bak er malt et oppstandelsesmotiv.

Øyer kirke gjennomgikk en omfattende restaurering i 1880-årene, da en stor del av det gamle interiøret ble fjernet. Korskillet og himlingen over prekestolen ble tatt ned, og dørene rundt døpefonten hektet av. Under takbjelkene ble det lagt en flathimling. Inventaret for øvrig ble malt i brunt og gull.

I 1963 ble det på ny satt i gang et større restaureringsarbeide, nå for å bringe kirken mest mulig tilbake til sin opprinnelige stand. Deler av det gamle inventaret ble funnet til dels på loftet og til dels i den gjenstående kirkestallen vest på kirkevangen. På grunnlag av bl. annet disse kunne man sette i gang tilbakeføringen, som ble gjennomført i samarbeid med Riksantikvaren.

TRETTEN KIRKE
Tømrede korskirker fra tidlig på 1700 - tallet.
ble innviet 12. september 1728 og fikk navnet "Vår Frelsers Kirke". Den erstattet en tømret langkirke fra 1580-årene som var blitt for liten. Denne kirken lå lenger oppe i dalsiden, ved gården Prestgården.
Da kirken ble tatt i bruk i 1728 var den verken bordkledt eller malt. Bordkledningen kom i 1747. I 1774 ble kirken tjærebredd. Malt ble den først i 1807 - antakeligvis i rødt. Den hvite fargen kom først i 1875. Kirken hadde opprinnelig heller ikke tårn, bare en tårnfot til klokkene. Selve tårnet ble reist omkring 1807 i forbindelse med annet arbeid på kirken.
Tårnet har bydd på stadige problemer helt siden det ble reist i 1807. I 2000 ble det konstatert så store skader i bærekonstruksjonen til tårnet at det ble tatt ned og plassert på bakken ved siden av kirken.
Altertavlen og prekestolen er skåret av øyværingen Bjørn Bjørnson Olstad, ca 1750, og er ganske like tilsvarende i Øyer kirke..

Døpefonten er spesiell, uten noen parallell. Den er skåret av Ole Olsen Klævamoen i slutten av 1780-årene.Oventil er den firkantet. Fra sidene går det ned fire arkantusranker som bein. Under overflaten står en engel og holder oppunder med armene over hodet. Over døpefonten henger en uvanlig stor himling, som gjentar prekestolhimlingens motiver.
Tavler. På 1600-tallet ble det vanlig å gi "tavler" - d.v.s. malerier - til kirkene. De bærer giverens navn, ikke malerens. I Tretten kirke er det bevart fem slike. Da kirken ble malt i 1883, ble maleriene tatt ned for å lagres i svalgangen i mens. Her sto de lenge, og i denne tiden mener man at noen av dem ble borte eller ødelagt. For eksempel et maleri gitt av Erik O. Rindal, datert 1688, som forestilte hans egen himmelfart. Et mindre maleri - Kristus kroner et barn - forsvant også på denne tiden. 60 år senere ble det funnet igjen hos en antikvitetshandler i Oslo. Dette ble kjøpt tilbake og hengt opp i kirken igjen. Denne tavlen, som er datert 1713, viser Jesus som kroner et barn.
De øvrige tavlene er fra 1714, 1724, 1730 og 1788.

Taket i sakristiet er interessant. I 1960-årene begynte de hvitmalte takbordene i sakristiet å flasse, og man oppdaget ved en prøveavdekking at taket var dekorert. I 1971 ble det vedtatt å avdekke taket helt. De gamle takbordene ble tatt ned og flere lag med hvitmaling ble fjernet. Det kom da for dagen en usedvanlig rik og vakker dekorasjon av høy kunstnerisk kvalitet, med rosetter og ranker holdt i fargene rødt, hvitt og svart. At dekorasjonen er utført i den nåværende kirken er helt usannsynlig. Bordene den var malt på bar umiskjennelig preg av å være benyttet et annet sted. Det var umalte felter der tidligere takbjelker hadde ligget. Utfra dekorasjonen kan en se at den i sin opprinnelige form har dekket mer enn de ca. 20 kvadratmetrene en har brukt til sakristiet. En må ha lov til å anta at takbord og bjelker opprinnelig har hatt sin plass i den gamle tømrede langkirken fra 1580-årene.

Fasiliteter